Vi skriver 21. februar, som er dagen der vi feirer morsmålene våre. Denne dagen ble annonsert av UNESCO for å feire språkmangfoldet. Tap av språk er tap av felles kulturarv. Det får meg til å tenke: Tar jeg vare på morsmålet mitt?
Et språk lever ikke dersom det ikke brukes. Om ingen snakker, og ingen skriver. Jeg føler sjøl et ansvar for å holde mine språk i live. Og det gjelder spesielt samisk, som jeg ikke lærte hjemme. Der trengs det ekstra pleie.
Men også morsmålet, norsk, trenger å terpes litt på for at språkkvaliteten ikke skal falle, og det særegne ved språket skal dø ut. Språk utvikler seg alltid, og vil alltid gjøre det, men det er synd om særegenhetene skal forsvinne. Om språkets identitet og integritet svekkes. Så et språk må alltid holdes ved like. Tas vare på.
Hvordan tar man vare på det? Bruk det! Lytt til språket, les på språket. Og bruk det som du kan best. Det er det som får språket til å leve videre i verden, og som gir det grobunn til å vokse seg større.
Så, om morsmålet ditt er lite eller stort, oppfordrer jeg til å la det høres! Og dersom du kjenner mennesker med annet morsmål, vet jeg at de setter pris på å høre «god dag» på deres språk. Det skal ikke så mye til for å anerkjenne andre språk enn ditt eget!
Eale dearvan, ja geavat fal gollegielat!
– Helge Ravna
Foto: Marita K. Eilertsen
Noereh 